“Hvem har noe de gjerne vil snakke med de andre om?”
Spørsmålet er åpent, men det kan være vanskelig å svare på. Skal man fortelle om et stort problem? Er en liten utfordring nok? Og hvor mye skal man dele?
Et stille medlem kan trenge en tydeligere ramme rundt samtalen. Kanskje handler det mindre om mot og mer om å forstå oppgaven.
Du vet ikke alltid hva stillheten skyldes. Men du kan gi deltakerne en konkret oppgave og tid til å tenke. De må også kunne si nei. Her får du et forslag til hvordan du kan gjøre det.
Gjør formålet med samtalen tydelig
“Snakk litt med hverandre” overlater mye til deltakerne. De må selv finne et tema og avtale hvem som begynner. Samtidig må de finne ut hva du forventer av dem.
Gi dem en konkret oppgave: Fortell samtalepartneren din om en utfordring eller en tanke fra arbeidet ditt. Den andre skal lytte og stille et spørsmål som kan hjelpe deg videre.
Temaet kan gjerne være lite og hverdagslig. Gi rom for å tenke høyt uten krav om at samtalen skal ende med et salg eller en løsning.
Gjør det også klart hva deltakerne selv bestemmer. Du kan si:
“Velg noe fra arbeidet ditt som du har lyst til å snakke om. Det kan gjerne være en liten ting. Du kan også velge et annet spørsmål eller stå over uten å forklare hvorfor.”
Hold fast ved frivilligheten underveis. Et vennlig “kom igjen, bare litt” er fortsatt et press. Gi også rom for å tenke videre alene.
Trygghet er mer enn en god instruksjon
Psykologisk trygghet handler om å kunne stille spørsmål, være uenig og si “det vet jeg ikke” uten frykt for å bli latterliggjort eller sett ned på.
I Amy Edmondsons studie fra 1999 fant hun en sammenheng mellom psykologisk trygghet og det teamene gjorde for å lære. Det var blant annet å stille spørsmål og be om hjelp. Studien omfattet 51 arbeidsteam i én produksjonsbedrift. Den er ikke dokumentasjon for øvelsen her, men en grunn til å være oppmerksom på deltakernes mulighet til å stille spørsmål og vise usikkerhet.
Reaksjonen din betyr også noe. Møt et “det vet jeg faktisk ikke” med respekt i stedet for en vits. Og gå rolig videre hvis noen står over. Den tydelige instruksjonen må følges av rom til å bruke den.
Prøv en samtale på ti minutter
Fortell først om øvelsen, slik at deltakerne kan velge om de vil være med. Hjelp deretter dem som ønsker det, med å finne en samtalepartner.
Ti minutter er et forslag. Tilpass gjerne tidene til møtet ditt.
1. Sett rammene: ett minutt
Forklar at oppgaven er å hjelpe hverandre med å tenke gjennom noe fra arbeidet. Det er en samtale, ikke en vurdering av den andres arbeid. Minn også om muligheten til å stå over.
Be deltakerne utelate navn og andre opplysninger om kunder eller kolleger som ikke bør deles. Avtal at de må ha tillatelse fra hverandre før de forteller den andres historie videre. Oppfordre alle til å ta vare på hverandres opplysninger, men ikke lov at alt blir mellom dem.
2. Tenk selv: ett minutt
Vis to spørsmål og la hver deltaker velge ett:
- Hvilken liten utfordring fra arbeidet ditt vil du gjerne høre en annens tanker om?
- Hva gjør du annerledes i arbeidet ditt nå, og hvordan synes du det går?
Gi ro til å tenke eller skrive noen stikkord. Notatene er deltakernes egne og skal ikke leveres inn. La stillheten vare, slik at alle får tid til å finne noe å fortelle om.
3. Bytt på å fortelle: fire minutter
Gi hver person to minutter til å fortelle mens den andre lytter. Egne erfaringer og løsninger får vente. Gi signal om å bytte etter to minutter, slik at begge får sin tur.
Det er helt i orden å bli ferdig før tiden. La det være en pause frem til signalet ditt i stedet for å kreve mer av den som forteller.
4. Lytt og spør: to minutter
Bruk ett minutt på hver person. Den som lytter, kan begynne med: “Har jeg forstått deg riktig? Det handler særlig om …” Det gir den andre mulighet til å rette opp eller forklare litt mer.
Spør deretter: “Hva vil du gjerne finne ut av nå?” Oppgaven er å forstå den andre. Gi bare råd hvis den andre ber om det.
5. Velg neste steg: to minutter
Gi hver person ett minutt til å tenke over samtalen. Deltakerne kan fortelle samtalepartneren om et mulig neste steg hvis de har lyst. Det kan være et spørsmål å undersøke eller en liten ting å prøve. En ny tanke kan også være nok.
La det være opp til hver enkelt å følge opp. Be til slutt deltakerne tenke over to spørsmål: Var det lett å være med? Hva kunne ha gjort øvelsen bedre for meg?
- Sett rammene 1 minutt
- Tenk selv 1 minutt
- Bytt på å fortelle 4 minutter
- Lytt og spør 2 minutter
- Velg neste steg 2 minutter
Spør om øvelsen fremfor de private svarene
Be om tilbakemelding på selve øvelsen. Var oppgaven tydelig? Var det nok tid? Deltakerne trenger ikke å dele innholdet i samtalen med resten av gruppen. Gi også mulighet til å svare skriftlig, slik at tilbakemeldingen ikke krever at man tar ordet foran alle.
Bruk svarene til å justere én ting neste gang. Kanskje må spørsmålet være mer konkret, eller kanskje trengs det mer tid til å tenke. Prøv deg frem med utgangspunkt i deltakernes svar.
I Hjelp medlemmene dine med å bli bedre til å bygge nettverk får du råd for hele forløpet før, under og etter møtet. Her er oppgaven mindre: Gjør det lettere å være med i én samtale.
Målet er ikke å få alle til å fortelle mer. Gjør det tydelig hva samtalen går ut på, og la deltakerne selv velge hva de vil dele.
Se mer om vertens rolle
TED-videoen How to Come Together in a Meaningful Way med Priya Parker gir mer inspirasjon til rollen din som vert. Den er på engelsk og handler om formålet med å møtes og vertens muligheter til å forme møtet. Bruk den som inspirasjon til dine egne møter, ikke som dokumentasjon for øvelsen her.
